Hopp til innhold

Hans-Georg Gadamer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans-Georg Gadamer
Født11. feb. 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Marburg[5][6]
Død13. mars 2002[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (102 år)
Heidelberg[8][6]
BeskjeftigelseFilosof, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Akademiet i Aten Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad (1922) (utdannet ved: Philipps-Universität Marburg)[9]
Utdannet vedUniversitetet i Wrocław (19181919)
Philipps-Universität Marburg (19191922) (akademisk grad: doktorgrad)
Philipps-Universität Marburg[10]
Doktorgrads-
veileder
Paul Natorp[10]
Nicolai Hartmann[10]
Martin Heidegger[10]
Paul Friedländer[10]
EktefelleKäte Gadamer
FarJohannes Gadamer
NasjonalitetTyskland
GravlagtHeidelberg
Medlem av
9 oppføringer
Det saksiske vitenskapsakademiet (19401947) (ordinær medlem)
Accademia Nazionale dei Lincei
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
American Academy of Arts and Sciences
Det ungarske vitenskapsakademiet
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1950–) (ordinær medlem)[11]
Det saksiske vitenskapsakademiet (19471996) (korresponderende medlem)
Det saksiske vitenskapsakademiet (1996–) (æresmedlem)
Accademia delle Scienze di Torino (1980–)[6]
Utmerkelser
16 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Baden-Württembergs fortjenstorden (1976)
Hanns Martin Schleyer-prisen (1987)
Karl-Jaspers-prisen (1986)
Hegel-prisen (1979)
Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1979)[12]
Reuchlin Award (1971)
Æresdoktor ved Karlsuniversitetet i Praha (1997)
Honorary citizen of Palermo (2000)
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1993)
Æresdoktor ved University of Ottawa
Æresdoktor ved Otto-Friedrich-Universität Bamberg
Æresdoktor ved universitetet i Leipzig (1996)
Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa
Honorary doctor of the University of Wrocław (1995)
Æresdoktor ved Philipps-Universität Marburg (1999)

Hans-Georg Gadamer i samtale med Vasilij Lepanto (ca. 2000)

Hans-Georg Gadamer (født 11. februar 1900 i Marburg, død 13. mars 2002 i Heidelberg) var en tysk filosof innenfor den kontinentalfilosofiske tradisjonen, best kjent for å ha utvidet hermeneutikken gjennom sitt verk Sannhet og metode (Wahrheit und Methode) i 1960. Gadamer var særlig påvirket av Martin Heidegger, som han var elev hos. Gadamer ble i 1971 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Gadamers hermeneutikk har påvirket 1900-tallets tenkning i stor grad, og har vært med på å skape diskusjon i det offentlige rom. Debatten har stort sett blitt ført mellom Gadamer, Jürgen Habermas og Paul Ricoeur. Mye av kritikken fra Gadamers side har handlet om sannhet som konsept. Gadamer var særlig opptatt av den vitenskapelige metode, og kom blant annet med følgende kritikk; "vitenskapen kan bare anse betingelsene for sannhet som overholdt i den grad idealet om sikkerhet er det. Dette er den moderne vitenskapens vesen.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Georg-Gadamer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002568, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 53728, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID hans-gadamer, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20964[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ HAdW member ID 329[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.deutscheakademie.de[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Gadamer, Hans-Georg (2003). «2». Forståelsens filosofi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. s. 21. ISBN 978-82-02-19636-3. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]